Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Romanifolket, også kalt reisende i Norge, utvandret fra det nordlige India. De har et språklig opphav som har mye til felles med sanskrit (et dødt, men ikke utdødd indisk språk).
De reisende var opprinnelig leiesoldater og er kjent for å ha deltatt i mange av de store krigene i Europa på 1600-tallet og 1700-tallet, herunder også den store nordiske krigen (1700-1721). Fra 1800-tallet har betegnelsen «romani» gjerne blitt brukt på Østlandet og i Trøndelag i nedsettende form om reisende folk med et fremmed utseende, mørkt hår og mørke øyne, som gjerne snakket gebrokkent norsk. På Sørlandet og i Telemark har også betegnelsen «fant» vært benyttet, som «splint» ble benyttet på Vestlandet. I Nord-Norge var de kjent som både «fark» og «finn».
Statsminister Kjell Magne Bondevik uttalte i [[2004]: «Romanifolkets historie er ikke noe norske myndigheter har grunn til å være stolt av. Den omhandler tvangssterilisering, tvangsplassering av barn i fosterhjem og kriminalisering av romanifolkets livsform. Politikken som har vært ført har bidratt til å undergrave romanifolkets levesett og kultur, og har ført til at mange selv i dag ikke ønsker å vedkjenne seg sin identitet og kulturbakgrunn. Norske myndigheter har ved flere anledninger de siste årene tatt et moralsk opprør med tidligere tiders politikk overfor gruppen, og ba i 1998 offisielt om unnskyldning for de grove overgrep romanifolket ble utsatt for.»
I Norge er det trolig omkring 5000–10 000 mennesker med romani-identitet i dag, men om man skal ta med alle som er av romanislekt må tallet trolig ti-dobles. I senere tid har det vært mye og berettiget fokus på den måten romanifolket har blitt behandlet på i Norge, og det har så langt blitt avdekket mange grusomme skjebner.
De reisendes språk «romani» er nært beslektet med sanskrit, og har også endel felles ord med «romanés». Romani har imidlertid utviklet seg til å bli et nordisk indoarisk språk, siden det har fått et skandinavisk lyd- og bøyningsmønster. På 1800-tallet begynte romfolket i Europa en ny stor vandring. Språket deres kan kalles et moderne indisk språk, på linje med hindi og urdu. I Skandinavia har man imidlertid valgt å skille romanés og romani. I det øvrige Europa brukes kun begrepet romani. Romani utviklet seg imidlertid i Skandinavia, så forskjellen på romani og romanes blir omtrent som forskjellen mellom norsk og islandsk.
Ved nyere forskning har man kommet frem til at de reisende er etterkommere av jøder, og man kan vel på den måten si at reisende er en av de bortglemte stammene. Ser man på De reisendes og Azkenashi-jødenes historie er den utrolig nok ganske lik.
Romani kan sies å være en nordisk variant av romanes, som tilhører den indoariske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien. Det nedstammer fra et språk som langt tilbake i tid sto det indiske språket sanskrit svært nær.
Romani er i Norden kjent som romanifolkets språk. Romani og romanes har mye til felles, men på grunn av skille i tid og geografi, har de utviklet seg ulikt, akkurat som norsk og islandsk. Romani kan derfor kalles et nordisk indoarisk språk, siden det i stor grad bruker den skandinaviske grammatikken med hensyn til lyd- og bøyningsmønster.
Hvor mange som snakker/behersker norsk romani i Norge er uklart, men det antydes å være mellom noen få hundre og et par tusen mennesker.
Norge ratifiserte den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk som første land 10. november 1993, og den trådte i kraft som konvensjon fra 1. mars 1998, som følge av at fem europeiske land da hadde ratifisert avtalen. Romani er derfor å forstå som et fullt ut anerkjent minoritetsspråk i Norge.
